Kommunikasjonsteori: Den lineære modellen og prosessmodellen


Her får du en innføring i kommunikasjonsteori og noen grunnleggende kommunikasjonsmodeller. Det finnes flere ulike kommunikasjonsteorier, blant annet:
- den lineære modellen (avsender - budskap - mottaker)
- prosessmodellen (sender - koding - medium/budskap - avkoding - mottaker)
- tekstmodellen: kontekstens betydningen, tolkningen av en tekst
- kultur, koder og konvensjoner
- tegnteori (symbol, tanke, ting), denotasjon og konnontasjon

Nedenfor kan du lese om hva kommunikasjon er, den lineære modellen og prosessmodellen, og kommunikative aktiviteter og språkfunksjoner. Til slutt følger det viktige ordforklaringer. Kildene jeg har brukt, og bøker der du kan lese mer om dette, er:
Askeland m.fl.(2003): Tekst i tale og skrift. Innføring i tekstarbeid, Universitetsforlaget
Svennevig, Jan (2002): Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, LNU/Cappelen
Vagle m.fl. (1994): Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk, LNU/Cappelen
På nettstedet "Communication, Cultural and Media Studies" kan du lese mer om ulike kommunikasjonsteorier, teoretikere osv.

Hva er kommunikasjon?
Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr "gjøre felles". ”Å bruke språk er å skape mening i samhandling med andre mennesker,” sier Jan Svennevig som er professor kommunikasjon. Vi sier gjerne at kommunikasjon er en intensjonell handling, dvs. at du må ha en hensikt/intensjon med det du sier/gjør. I tillegg må det være minst to personer involvert for at det skal skje kommunikasjon. Dersom du vil oppnå noe med ytringene dine, må du tilpasset språket ditt til den aktuelle situasjonen. Hvordan vil du for eksempel be om is i disse situasjonene?
- på besøk hos bestemor
- i kiosken
- hos en god venn

To viktige konklusjoner:
1. Måten du uttrykker deg på, er avhengig av de ulike situasjonene og aktivitetene ytringen din inngår i.
2. Språket vårt er ikke isolert fra andre handlinger, vi kombinerer språklige handlinger med andre handlinger som kan være ikke-språklige.
Kommunikasjonen foregår på to plan: Det skjer mentale prosesser hos individet, og det skjer sosiale prosesser mellom individene/deltakerne i samhandling.

Vi snakker til hverandre, vi sier setninger som har en mening i en bestemt situasjon, og vi forventer at så lenge vi ytrer oss slik vi vet det er naturlig, får vi et svar vi ønsker. Ulike situasjoner krever at vi formulerer oss ulikt. Vi bruker språket på ulike måter, og hvis vi skal studere hvordan vi bruker språket, må vi se det i forhold til mening og kontekst. Å bruke språket er å skape mening, men når får språket mening? Hvis jeg som lærer plutselig sier i timene: ”Et glass vann”, gir det lite mening i denne konkrete situasjonen (klasserommet). Det gjør det derimot om en kelner stiller meg spørsmålet om hva jeg ønsker å drikke til maten. En ytring får altså først mening i forholdet til språkbrukere og til kommunikasjonssituasjonen, altså konteksten. Språket vårt er vevd inn i sosiale mønstre og prosesser. Hvilken mening gir for eksmepel ytringen "Alle gjør det." når den står alene? I hvilken kontekst kan den passe inn?

To kommunikasjonsmodeller


Den greske filosofen Aristoteles var tidlig ute med å si noe om hva kommunikasjon er. Vi skal senere komme inn på noen av hans teorier, og han har blant
annet skrevet om hvordan man skal holde en god tale (se retorikk). Aristoteles mente at det viktige er:
- taleren
- talen
- publikum
Den ”enkleste” kommunikasjonsmodellen settes ofte opp slik:
SENDER – BUDSKAP - MOTTAKER

De to kommunikasjonsteoretikerne C.W. Shannon og W. Weawer (1949) har laget en matematisk forståelse av hvordan de mente kommunikasjon skjer:


external image shwe1.gif
De mente at kommunikasjon var en ren inn/avkodingsprosess: Man kan overføre et budskap eller en ide fra hodet til A (transmitter) til hodet til B (receiver). Det var likevel noen problemer med denne modellen, for det er nemlig ikke alltid slik at når vi mennesker kommuniserer, så forstår vi alt på samme måte. Det er fordi en ytring kan ha ulike tolkninger, og det er nettopp det som gjør studiet av kommunikasjon så spennende .

Eksempel på en samtale:
Per: ”Vil du ha en kopp kaffe?”
Anna: ”Kaffe vil holde meg våken.”

Tenk:
Vil Anna si ja takk eller nei takk til kaffe?
Hva du må vite noe om mer for å være sikker på om Anna vil ha kaffe eller ikke?

Eksempel: ”Å arbeide”
Kona sitter ved kjøkkenbordet. Mannen er ute og klipper plenen. Det er tidlig på morningen, og den eneste grunnen til at han er ute så tidlig, må være at han vil unngå å være sammen med henne, tenker hun. Så ringer telefonen. Det er venninnen hennes, som begynner samtalen slik: ”Han late mannen din, er han i senga ennå?” ”Nei,” svarer kona. ”Han arbeider. Han er ute og klipper plenen.” Litt senere kommer det en ny telefon. Denne gangen er det kameraten til mannen. Han ringer ofte for å spørre om mannen hennes vil være med på fisketur. Han spør: ”Arbeider mannen din i dag?” ”Nei,” svarer kona. ”Han arbeider ikke. Han klipper plenen.” (Kilde: Askeland m.fl.(2003:63))

Tenk:
Hvilke to betydninger av ”å arbeide” er tilstede i dette eksemplet?

Ved å bruke den enkleste kommunikasjonsmodellen med sender – budskap – mottaker på disse eksemplene, blir det "feil". Det er ikke slik at vi kan overføre ord og mening direkte fra en person til en annen. For at det skal bli kommunikasjon, må begge parter være aktive og prøve å ta perspektivet til den andre. Mening og forståelse er noe vi forhandler oss fram til og skaper sammen, og det er konteksten som er avgjørende for hvilken mening vi skaper og forstår når vi prøver å ta perspektivet til den andre. Derfor har man foreslått en kommunikasjonsmodell som er mer avansert og som viser alle de faktorene som er involvert i en kommunikasjonsprosess, og du kan lese mer om denne i Wikipedia-artikkelen "Kommunikasjon", der modellen og forklaringene under er hentet fra. En innvending mot denne modellen har likevel vært at den blir for komplisert, men det som er viktig å huske, er at kommunikasjon er en prosess, den er ikke noe som kun går fra A til B, det går også noe tilbake til A. Det er nettopp det som er det sentrale med prosessmodellen.

moz-screenshot-4.jpgexternal image Kommunikasjonsmodell.JPG

Innkoding:
Hva har en person til hensikt å formidle til en annen person?
Hvilken kanal ønsker han/hun å sende budskapet gjennom? Skal det foregå skriftlig eller muntlig?

Kommunikasjonskanalen:
Den konkrete veien for å formidle budskapet. Uansett hvilken vei en velger, så er målet Dette det innkodede budskapet så nøyaktig så mulig til den som skal motta det. Men slik er det ikke alltid. Et eksempel finner vi hos kunstnere der målet kan være å sende budskap som tvetydig kommunikasjon der publikum aktivt må tolke budskapet selv.

Avkoding:
Avkoding er mottakerens måte å oppfatte budskapet slik han/hun forstår det. Men, det er ikke alltid mottaker oppfatter det samme som avsender, blant annet fordi avkodingsprosessen innebærer mange delprosesser:
- mottaker må forstå både skriftlige og muntlige ord
- mottaker må forstå ulike holdepunkter som smil, blikk, gestikulering (kroppsspråk)
- man skal lese både det som er på og det som er ”mellom linjene”

Tilbakemelding:
Tilbakemelding er viktig i en toveisprosess som kommunikasjon er. Da kan mottaker overføre et nytt budskap til den opprinnelige senderen, og den opprinnelige senderen kan rette på eventuelle feil. Budskapet blir sendt fram og tilbake til sender og mottaker får en felles forståelse av hva det dreier seg om.

Støy:
I en kommunikasjonsprosess kan det være ulike forhold som kan være med på å forstyrre formidlingen av budskapet. Dette kalles for støy. Det kan være støy/bråk i bokstavelig forstand eller det kan være språkforskjeller, svikt i konsentrasjonsevne, at flere personer snakker samtidig og at en er stresset.

Kommunikative aktiviter

Begrepet ”kommunikativ aktivitet” brukes for å få fram at kommunikasjon handler om aktivitet, og det finnes forskjellige kommunikative aktiviter. Det vil si at du i løpet av en dag bruker språket på mange ulike måter, alt avhengig av hva som er målet ditt. Kanskje mor og far sier til deg når du står opp: ”God morgen, har du sovet godt i natt?” Deretter tar du bussen til skolen, men hva skjer om du sier til bussjåføren: ”God morgen, har du sovet godt i natt?” Kjenner jeg deg rett, vil du vist busskortet ditt til sjåføren og kanskje ikke sagt noe i det hele tatt.I det to personer går inn i en kommunikativ aktivitet, blir de også tildelt ulike roller med ulike rettigheter og plikter.

Spørsmål:
Tenk gjennom hvordan rollerelasjonene er mellom deltakere i noen vanlige situasjoner som
a) foreldre-barn
b) lærer-elev
c) lege-pasient
d) offentlig tjenestemann-privat borger

Når vi kommuniserer med hverandre, inngår det både språklige og ikke-språklige handlinger.
Kan du finne noen eksempler på ikke-språklige handlinger?

En og samme setning kan også brukes til mange kommunikative handlinger i ulike situasjoner. Ytringen ”Du er ikke sulten” kan ha ulik funksjon i tre forskjellige situasjoner:

Eksempel: ”Du er ikke sulten” (Kilde: Svennevig 2002:19-20))
1 (Det er sent på kvelden hjemme hos en småbarnsfamilie)
Barn: Kan jeg få en skive brød?
Mor: Nei.
Barn: Hvorfor ikke det?
Mor: Nei, vi har jo akkurat spist. Du er ikke sulten, du vil bare utsette leggingen.

2 (På vei hjem fra en festmiddag stopper Pernille foran et gatekjøkken og studerer menyen.)
Amalie: Du er ikke sulten?
Pernille: Jo, du skjønner, jeg likte ikke maten, så jeg spiste nesten ikke noe.

3 (To venner er ute og går i byen en kveld, og kommer akkurat forbi en restaurant.)
Per: Du er ikke sulten?
Bernhard: Jo, hvorfor ikke?

Eksempel: Netcom-reklame
Bruk din kunnskap om kommunikasjon til å forklare hva som skjer i denne reklamen.
Hva tror du produsentene bak denne reklamen har tenkt da de laget den?
Hvem er sender – hva er budskapet – hvem er mottakeren?
Hvorfor kan vi bruke samme ytring i ulike kontekster?
Har ytringen samme mening i de ulike kontekstene i reklamen? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Muntlig kommunikasjon vs. skriftlig kommunikasjon


Det er vanlig å skille mellom muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon. Samtalen regnes som den mest grunnleggende og elementære formen for kommunikasjon, og er den som krever minst ferdigheter.

Hva vil du si kjennetegner muntlig kommunikasjon?

Skriftlig kommunikasjon blir mer og mer vanlig i dagens samfunn. MSN og Facebook er begge medier der man bruker skrift som kommunikasjonsform. Vi skriver SMS istedenfor å ringe, og det er nok lettere å overleve en dag uten muntlig kommunikasjon i form av en samtale i dag enn for 10 år siden. Har du for eksempel opplevd at det har gått en hel dag uten at du har snakket med noen, men du har likevel kommunisert? Målene og meningen med skriftlig kommunikasjon er ofte knyttet til valget av sjanger. Det er sjelden at du finner mange ulike sjangre i en og samme tekst, og brudd på en sjanger kan ofte føles rart. Er det kanskje slik at de nye kommunikasjonsformene blir en blanding av en muntlig og en skriftlig sjanger? (Dette er noe uferdig, men dette vil være relevant å se i forhold til oppgaven om nettsamfunn.)

Språkfunksjoner

Til slutt skal vi se på det som kalles for språkfunksjoner. Ovenfor har vi sagt at kommunikasjon er en intensjonell handling, dvs. at du har en hensikt med det du sier, eller enda enklere: Kommunikasjon er en målrettet aktivitet. Mitt mål med denne teksten er å informere deg om kommunikasjonsteori, mens en reklame for eksempel vil ha som mål å oppfordre deg til å kjøpe en vare. Språket har altså en eller flere funksjoner avhengig av hvem det rettes mot. Vi kan skille mellom 5 språkfunksjoner:

1) Kontaktskapende funksjon
- skape kontakt mellom sender og mottaker
2) Appellativ funksjon (appell = sterk oppfordring)
- påvirke meningen vår
3) Ekspressiv funksjon
- senderens følelser er i fokus, formidle jeg-personens tanker og meninger
4) Informativ funksjon
- formidle kunnskap, emnet og språket du bruker er det viktigste, saklig og objektivt språk
5) Poetisk funksjon
- litterære tekster, formen er like viktig som innholdet, virkemidler som språklige bilder, rytme og rim

NB! De fleste tekster har mer enn en funksjon, men ofte er det en funksjon som dominerer – en hovedfunksjon.
Eksempel: Reklame fra Statens vegvesen
1.Hvilke språkfunksjoner er til stede i denne reklamen?
2. Hvilken er sterkest?
3. Hva kan du si om kommunikasjonsprosessen? Forklar i forhold til modellene ovenfor.



I tillegg til dette kan du uttrykke deg på tre ulike måter:
Kommunikativt behov
Setningstype
Eksempel
Fortelle noe
Fortellende setning
Denne romanen er veldig bra.
Spørre om noe
Spørresetning
Synes du denne romanen er bra?
Oppfordre til noe
Imperativsetning
Kjøp denne romanen!
Viktige nye ord

Kommunikasjon: Ordet kommer fra latinsk og betyr ”gjøre felles”. Kommunikasjon handler om samhandling mellom to personer, noe som betyr at både sender og mottaker må bidra for at kommunikasjonen skal bli mest mulig vellykket. Å kommunisere handler både om formidle noe, men også å dele i fellesskap.
Intensjon: Når du går kommuniserer med andre mennesker, har du alltid et mål med ytringen din. Dette målet kalles også intensjon, dvs. at kommunikasjon er en intensjonell handling.
Kontekst: Den språklig helhet som et ord eller utrykk er en del av. Konteksten kan være tekstsammenhengen, for eksempel er setningen konteksten til et ord. Det kan også være den sammenhengen et utsagn eller en atferd står i, altså en sosial kontekst.
Kommunikativ aktivitet: Beskriver at kommunikasjon er en aktivitet, dvs. at du må gjøre noe aktivt for at kommunikasjon skal oppstå.
Språkfunksjoner: I og med at kommunikasjon er en målrettet aktivitet, vender du deg mot noen for å oppnå noe. For at du skal få til dette er språket vårt så fantastisk at det har forskjellige funksjoner som du kan velge mellom for å oppfylle målet ditt på best mulig måte!
Du kan informere, oppfordre, uttrykke følelser eller skape kontakt, alt avhengig av hva som er målet ditt, hva som er budskapet ditt, hva som er mediet ditt og hvem som er mottakeren din.