"Jeg spiser ikke sjokolade hver dag" eller "Hver ikke dag spiser sjokolade jeg"?


Oppvarming før du setter i gang med å lære deg litt lingvistikk (kan gjerne nytes sammen med sjokolade:)!625px-Chocolate02.jpg
Skriv ordene "jeg" "spiser" "ikke" "sjokolade" "hver" "dag" på 6 ulike lapper.
Hvor mange måter kan du plassere de 6 lappene på, og hvilke setninger får du?
Hvor mange av disse setningene vil du si er korrekte?
Klarer du å finne fram til et mulig mønster for de setningene du mener er korrekte?
(NB! Du kan kun bruke spørsmålstegn som ekstra tegnsetting.)

"Tårnet i Babel"Brueghel-tower-of-babel.jpg
En gang for lenge, lenge siden kan det tenkes at hele verden hadde ett felles språk, det er i alle fall det vi blir fortalt i lignelsen om "Tårnet i Babel":
"Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!» Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. (1. Mosebok, kap 9, 1-9) (Bilde: Pieter Brueghel den eldre, "Babels tårn", malt rundt 1525-1530)

Denne lignelsen er interessant i et språkperspektiv, for tenk så enkelt det hadde vært om alle i hele verden snakket ett og samme språk! Kan det likevel tenkes at det på et eller annet plan finnes noe som er felles for alle språk i hele verden? Har de et felles opphav, eller er det kanskje noe som er felles i hjernen til alle mennesker? Hunder kan jo for eksempel aldri lære seg å snakke... Generativ grammatikk forsøker å finne ut av dette, og tanken er at det finnes en Universalgrammatikk (UG) som er felles for alle språk. Generativ grammatikk er en lingvistisk (språkvitenskapelig) retning som særlig knyttes til den amerikanske lingvisten Noam Chomsky (1928-). Han er en av våre fremste språkforskere, og revolusjonerte språkvitenskapen med sine tanker om at mennesket har en medfødt (nativistisk) språkevne, noe han kaller LAD: Language Acquisition Device.

Den chomskyanske revolusjon (1959) og barns språktilegnelse
I 1959 ga Chomsky ut en anmeldelse av en bok som het Verbal Behavior, skrevet av B. F. Skinner: "Review of B. F. Skinner: Verbal behavior." Her tok Chomsky et oppgjør med Skinners tanker om stimuli og respons. For hvordan kunne egentlig et barn uttale setninger det aldri før hadde hørt, dvs. respons, men ingen stimuli? Barns språklæring ble viktig for Chomsky. Hvordan kan det ha seg at når du er 5 år, vil du aldri si til mor: "Jeg ikke vil ha en is!"? Når du er barn, mottar du hele tiden språklig stimuli, og du lærer helt av deg selv å plassere verbet på riktig sted i en norsk setning. Du lærer dette raskt, og vi mennesker har en evne til stadig å produsere nye og ukjente setninger. Dette danner grunnlaget for at det må finnes en grammatikk som er medfødt. Chomsky tenker seg at det finnes et slags "grammatikkskjelett" som er felles for alle mennesker, uansett hvilket språk de snakker. Målet er derfor å finne ut hvordan dette skjelettet er bygget opp, og det er dette som utgjør Universalgrammatikken. Dersom vi finner ut hva UG inneholder, kan vi forhåpentligvis konstruere grammatikken til alle verdens språk. Et viktig aspekt ved denne typen grammatikk er det komparative (sammenlignende) aspektet - vi må sammenligne ulike språk, og teorier for et språk, må samsvare med teorier for et annet språk.

Hva inneholder UG?

UG inneholder prinsipper og parametre.
Prinsipper - felles for alle språk.
Parametre - blir fastsatt gjennom språklig stimuli (når barnet hører noen snakke).
For eksempel regnes det som et prinsipp at alle setninger i alle språk må ha et subjekt, men plasseringen av subjektet kan variere, det er altså en parameterverdi. Et barn som vokser opp i Norge får fastsatt verdiene til SVO, og vil aldri plassere et ledd mellom subjektet og det finitte verbet:
*Han ikke spiste maten i dag. (* = ugrammatikalsk)

Et barn som derimot vokser i opp i Spania, vil lære at det faktisk kan utelate subjektet i setningen fordi verbet viser hvilken "person" man har med å gjøre, og dermed blir det unødvendig. Det finnes likevel et "usynlig" subjekt i setningen i verbbøyningen, noe vi ikke har i norsk fordi vi ikke personbøyer verb, ergo kan vi ikke utelate subjektet (unntak er SMS-språk o.l., men der vil det komme fram av konteksten). Vi besitter altså en stor språkkompetanse om vårt morsmål. Når barnet lærer et språk, vil det altså motta stimuli, parametre blir fastsatt, leksikon (ordforråd) utvides stadig, og barnet utvikler et språk. Og, ved hjelp av grammatikkmaskinen i hjernen vår, vil grammatikken kun generere/ta i mot de setningene som er grammatikalske.

Et naturvitenskapelig ideal
Et viktig mål for generative grammatikere er at de ønsker å forklare hvordan grammatikken er bygget opp inni hjernen til mennesket, ikke bare beskrive den ved å si at "i norsk er leddstillingen SVO". Det forklarer jo ingenting om hva som skjer i hjernen. Fra naturfag kjenner du den naturvitenskapelige arbeidsmetoden - du setter fram en hypotese, du tester den for å finne ut om den er holdbar, og du bekrefter eller avkrefter du den. Vi kan også sammenligne det å forklare grammatikken med kjemifaget. Vi ser og hører språket, og vet at det må være inni hDrinking_water.jpgjernen vår et eller annet sted. For å forklare en skjult realitet, som hjernens språkproduksjon er, trenger vi noen begreper, som er det Chomsky og lingvistene prøver å komme fram til. Vi kan sammenligne språket med vann - for vann er noe som omgir oss til daglig, på samme måte som språket. Vi kan observere vannet i alle mulige former, men hvordan kan vi vite hva det egentlig er? Hvordan ser vann ut "inni"? Den kjemiske formelen til vann er H2O. Ut fra det kan vi tegne en molekylstruktur som viser at vannet består av to hyderogenmolekyl og et oksygenmplekyl bundet sammen på en spesiell måte. Men er ikke det egentlig like abstrakt og forklarer like lite som å si at strukturen til en norsk setning kan se slik ut:
[CP Kari i [C’ går j [VP ti [V’ tj [PP på ski ]]]]]
Kanskje du vil si at dette er helt uforståelig, men dersom du kan noe om generativ syntaks, kan du tegne en trestruktur som for eksempel viser at verbet flytter på seg. Vi kan altså ikke observere hvorfor ordene får den formen de får, eller hvorfor de står i den rekkefølgen de gjør, men i eksempelet med setningen over kan vi i alle fall se at setningen har et subjekt og et verb.

Oppgaver:
1) Finn ut mer om Noam Chomsky. Hva gjør han i dag?
2) Forsøk å forklare med egne ord hva som er Noam Chomskys tanker om menneskets språkevne.
3) Oversett disse setningene til to andre fremmedspråk du kan. Hva er likt og hva er ulikt? Kan du formulere noen "regler"?
a) Jeg går på skolen hver dag.
b) Per liker ikke is.
c) Kari vet ikke hva klokka er.
4) Hvordan kan vi ha nytte av generativ grammatikk?