Et hus, en hus eller ei hus? Om å lære et nytt språk


Å lære et nytt språk er ikke gjort over natten. En ting er å lære seg morsmålet, det skjer nesten av seg selv, en annen ting er å lære seg et helt nytt språk. Ofte brukes begrepet "innlærer" om den som lærer et nytt språk. Det vil si at du for eksempel er en innlærer når du lærer deg spansk. Du er i en språklig innlæringssituasjon, og sakte men sikkert lærer du deg mer og mer om spansk. Du har altså et morsmål (norsk), og du skal lære deg et målspråk (her: spansk). På veien mot å lære deg spansk ordentlig, utvikler du et mellomspråk. Dette mellomspråket vil inneholde en del feil, du bøyer kanskje spanske verb feil, du glemmer å personbøye, du husker ikke riktig ord for riktig ting osv. I mange tilfeller skjer også det som kalles fossilisering eller forsteining, dvs. at du til slutt kommer til et punkt der du ikke blir bedre i det nye språket, og der du vil uttale de samme feilene resten av livet fordi de har "forsteina" seg i hjernen din. Dette kan sees i sammenheng med at det er strukturer i hjernen din som blir fastlagt, og som du vanskelig kommer ut av, enten du vil eller ei (jf. generativ grammatikk).

Å lære et nytt språk kan skje på to måter:
Uformell læring - naturlig, du deltar i kommunikasjon med innfødte.
Formell - undervisning.
Det vanligste er en kombinasjon av begge.

Menneskets språkkompetanse
Språkkompetansen til et menneske er kompleks. Hver gang du ytrer en setning, benytter du deg av språkkompetansen din. Du vet noe om hvem du ytrer deg til og hva du skal si, og du vet noe om hvilke ord eller fraser ytringen må inneholde for at den skal være grammatikalsk. Dermed kan vi dele denne kompetansen i en grammatisk og en kommunikativ.

Den grammatiske kompetansen: Du tar et ord fra leksikon (i hjernen din), setter sammen til en setning, velger bøyningsformer, og uttaler på den måten du har lært. Ytringen ”Jeg skal ha et glass vann” avdekker en semantisk (ordenes betydning), syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk (uttale) kompetanse hos den som ytrer den. Den grammatiske kompetansen din blir utviklet tidlig, og man regner med at barn i 5-årslderen har ferdigutviklet syntaksen sin (les mer under Generativ grammatikk). Med andre ord vil 5-åringen aldri si: ”Jeg ikke skal ha et glass vann”.

Den kommunikative kompetansen: Du velger å si det som passer i den bestemte situasjonen. For eksempel vil du ikke si til kelneren ”Jeg bare ha et glass vann!”. Dette er kunnskap som er ubevisst og praktisk, og ikke bevisst og teoretisk. Den er i stadig utvikling, og vi lærer oss nye kommunikasjonsformer etter hvert som vi vokser til. Vi lærer hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner, hvordan vi skal kommunisere på best mulig måte for å oppnå et best mulig resultat, f.eks. i et jobbintervju, osv.

I hvilke situasjoner vil du bruke disse ytringene?
”Få en is!”
”Kan jeg få ein is?”
”Vil ikke du ha en is mamma?”

Det er komplett umulig å lære seg et nytt språk uten å gjøre feil (med mindre du er et ekstremt språkgeni). Dette handler om "learning by doing", du må altså lære av dine egne feil. Heldigvis er det ufarlig å gjøre feil, og det er en naturlig del av det å lære et nytt språk. Nedenfor finner du eksempler på noen typer feil som ofte skjer når man lærer et nytt språk, her med eksempler fra norsk:

a) Du overfører grammatikk fra morsmålet til det nye språket du lærer:
Jeg lekeme borormun.

b) Du overfører grammatikken fra andre språk du kan:
Han Pål fila så sorry, for polisen ha killa doggen hass på striten

c) Du overfører grammatikk i det nye språket du lærer (også kalt overgeneralisering, noe som er vanlig hos barn):
Jeg sovte nesten ikke.

d) Du overfører fra noe du har lært i undervisningen:
Vi likte seg i Trondheim.

e) Du forenkler og gjør språkbruken enklere enn den skal være.
Språkbruken blir enklere enn den skal være.
Jeg ikke forstå. Jeg komme Marokko.


Hvordan er norsk bygget opp?


1. Fonologi (uttale):
- Hvor mange vokaler har vi i norsk, og hvilke?
- Hvor mange konsonanter har vi i norsk?
- Hva er forskjellen på ordene på hat og hatt? Er det vokalen eller konsonanten som skiller?
- Hva er forskjellen på bønder og bønner?
- Hvor mange konsonanter kan vi skrive etter hverandre i et ord på norsk?

2. Morfologi (bøyning og ordklasser):
- Hvordan bøyer vi substantiv i norsk?
- Har vi kasus?
- Hvordan bøyer vi verb i norsk?
- Hvor mange kjønn har vi, og er det et system for når det er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?
- Finnes det et system for når vi bruker hvilken preposisjon?

3. Bestemt/ubestemt form:
Ville du skrevet disse setningene på norsk? Hva er det ev. som er feilene?
”Det var en gang musa kom til en bekk. Ei mus ville gjerne over bekken, men hun kunne ikke svømme.”

4. Preposisjoner
Har vi et system for preposisjoner på norsk?

5. Syntaks (setningsoppbygning)
Kan denne engelske setningen oversettes direkte til norsk? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er det som blir feil?
Suddenly she understood what he ment.

Hvordan stiller vi spørsmål på norsk?
1) Ja/nei-spørsmål:
2) Hv-ord:
3) Andre spørreord: